La kunstneren og elevene bli kjent, først som individer og så mer og mer som et samarbeidende fellesskap. Øve på grunnelementer som blir viktige framover: Ulike formasjoner, rammer for visninger, oppvarmings- og refleksjonsøvelser. Fokus vil ligge på etablering av trygghet, fokus og samarbeid. 

Fra første møte med kunstneren er ting litt annerledes. Nye måter å arbeide på introduseres gjennom lek og kreative øvelser. Navneleker, kjente barneleker, tegning og dans brukes for å bli kjent med utøveren, lærerne og hverandre på en annen måte. 

Undre seg over og utforske ulike måter å leve sammen på i hjem og familier, gjennom å bli kjent med eget og andres hjem. Reflektere over hva som skaper et godt hjem og et godt liv, og bli kjent med egne ønsker for fremtidens hjem. Samle, organisere og deretter beskrive og forklare funnene sine. Ta i bruk minnet og sansene for å se for seg og gjenskape hverdagsrutiner i oppvarming, og øve på fysisk respons, lytting og på å ta stilling til ulike påstander i refleksjon.

Gjennom å skulle hjelpe en forsker, blir elevene i tema 2 forskerassistenter som skal beskrive, forklare og samle kunnskap om egne og klassens familier og hjem. De skal også skissere hvordan de ønsker å ha det i hjem og familie. Ved hjelp av ulike drama- og billedkunstøvelser blir temaet belyst på ulikt vis, og temaet avsluttes med at forskeren kommer tilbake og henter alt innsamlet materiale. 

Utforske vennskap og utfordringer vennskap kan innebære, både gjennom møte med litterære karakterer, tekst i musikk og egne erfaringer. Eksemplifisere, dele og sette ord på ulike følelser knyttet til vennskap, og øve på å løse konflikter som kan oppstå i vennskap. Synliggjøre viktigheten av tillit og trygghet i gruppa, og øve på dette i praksis. Øve på å lytte til stadig mer utfordrende instruksjoner samtidig som man er i bevegelse i oppvarming, og øve på fokus og lytting i refleksjon.

Klassen blir kjent med vennskapstemaet gjennom boka om “Lena og Anne-Marthe" av Ida Jackson, og jobber bredt med tematikken ut fra denne boka, i tillegg til egne erfaringer og sangen «Vem kan segla», som utgangspunkt. Klassen skal også jobbe med å styrke relasjonene innad i klassen.

Utforske lytting frå ulike kilder, trekke bokstavlyder sammen til ord, oppdage og skrive egne lydord og andre ord, og gjennom dette få egen motivasjon til skriving. Bli kjent med spørsmålsstilling og intervjuteknikk, bruke hukommelse og fokus i refleksjon.

Klassen får en «ordkiste» i gull, som de i løpet av tema 4 og 5 skal fylle med gull-ord. Disse ordene skal de finne som lydfangere og gjennom ordjakt både innendørs og utendørs (tema 4), og de skal deretter jobbe med historiefortelling basert på ordene de har samlet (tema 5).

Gi inspirasjon til å lage egne historier, lære og praktisere grunnleggende dramaturgi og fortellerteknikk i historiefortelliing, gi trygghet og erfaring med å vise for hverandre, gi og ta imot tilbakemeldinger, samt utvikle spørsmålsstilling og intervjuteknikk i refleksjon.

Klassen har fått en «ordkiste» i gull, som de i løpet av tema 4 og 5 skal fylle med gull-ord. I tema 5 vil de jobbe med anvendelse av ordene i kista, gjennom historiefortelling og deling av historiene sine.

Reflektere over og prosessere innholdet fra de foregående temaene gjennom sammen å bli enige om, planlegge, øve på, gjennomføre og reflektere over en visning i et valgfritt format og for en valgfri målgruppe.

Registrer hvilke aktiviteter (oppvarming, hovedaktivitet og refleksjon) dere velger i hver økt. I dette temaet styrer kunstner og lærer i fellesskap hvordan opplegget skal lages og gjennomføres. Innhold og form skal basere seg på elementer som er jobbet med i tema 1-5. Ellers er premissene for denne visningen er at den skal ha en trygg målgruppe og at fokus ligger på prosess, ikke resultat. Ikke lag for stort opplegg, men sikre at elevene er engasjerte og at alle opplever at de har viktige oppgaver. Sett av tid til en refleksjon etter visningen, slik at uka lander godt og trygt for alle parter. Sett også av tid til oppvarming og refleksjon hver økt.

Innta andre synsvinkler og få innsikt i andre menneskers perspektiver. Utforske et liv som ligger en eller to generasjoner tilbake i tid, og jobbe med tidsforståelse både fysisk, som tidslinje og som livshistorie. Øve på intervjuteknikk, skriving og lytting, samt framførelse av funn.

Elevene jobber i faste grupper hele uka, og får første dag et bilde av et barn som de gjennom uka skal bli kjent med. Hver dag avsløres ett nytt element i prosessen med å bli kjent med dette mennesket, som viser seg å være fra en annen tid, og en de får møte og til slutt intervjue. Veksle mellom å være andre og seg selv i ulike varianter i oppvarming. Reflektere inne i eget hode, både i stillhet og gående.

Å undre seg, lage hypoteser og etterforske for å finne svar. Bruke ulike metoder for å samle, kategorisere og organisere data, lage forklaringer og presentere disse. Å utvikle trygghet til å stole på egne tanker, ideer og egen “magefølelse”. Øve på å lytte, dele, arbeide alene og i grupper. Arbeide konseptuelt med reelle og tenkte objekter. Jobbe med mønster, ganging og deling i telling gjennom sang og bevegelse i oppvarming, og jobbe med hukommelse og minne i refleksjon

Klassen havner rett inn i flytteeske-mysteriet, og skal etterforske dette med mål om å finne eieren av eska, og få levert esken til sin rettmessige eier. I hver økt arbeider elevene med bevisene, de lager plakater, lister, kategoriserer og utforsker bevisene, lager hypoteser og trekker slutninger ut fra dette.

Med farge som utgangspunkt skal elevene brukes sansene og observasjonsevnen sin til å undersøke og forklare egenskaper ved materialer. De skal sortere gjenstander etter farge og reflektere over funnene sine, både inne og ute i naturen. Gjennom å bruke øyne og følelser får elevene “gjenoppdage” fargene og bli oppmerksomme på symboler og fordommer knyttet til farge. Øve på å ta valg, samarbeide og overføre konkrete opplevelser i refleksjon og oppvarming til abstrakte farge-uttrykk. Lage historie og fortelle muntlig gjennom digitale media.

Gjennom temaet skal elevene få erfare fargene gjennom ulike praktiske oppgaver som aktiverer både observasjons – og skaperevne. Temaet blir introdusert ved at elevene får lytte til amerikansk urbefolknings mytiske fortelling “Hvordan regnbuen ble til”, og elevene får så mulighet til å lage sine egne fortellinger om fargenes opprinnelse. Deretter får de utforske fargene i omgivelsene sine innendørs og utendørs, beskrive gjenstandene, analysere fargene de har undersøkt, lage fargespektre og lage bilder med «fine» og «stygge» farger og diskutere hva som gjør at vi tenker noen farger er stygge og fine.

Utforske, tegne og beskrive geometriske figurer fra eget nærmiljø, og sortere dem etter kunnskaper, vinkler, kanter og hjørner. Trygge elevene i bruk av preposisjoner, som viktige før-matematiske egenskaper. Bruke tabeller, kart og figurer for å organisere funnene. Studere form gjennom å tegne, utforske ulike visuelle, geometriske motiver fra nasjonale kunstnere og kunstnere fra ulike verdensdeler og gjennomføre en kunstprosess med inspirasjon, utforsking, ta valg og lage egne produkter som vises som utstilling

Elevene får ulike formfanger-oppdrag fra gullkista, får utdelt «form-fangere» og leter etter geometriske former både innendørs og utendørs, og registrere funnene sine både i tabeller og kart. De skal videre få bli kjent med hvordan man kan bruke disse formene i visuell kunst, og selv få lage geometriske kunstverk som henges opp som utstilling

Å designe og lage produkter ved hjelp av kravspesifikasjon, skape fortellinger ved hjelp av digitale verktøy og bruke enkle komposisjonsprinsipper i foto og film. Å synge sammen med andre, eksperimentere med rytme og melodi og gjøre alt dette med utgangspunkt i elevenes egne erfaringer, drømmer og ideer. I oppvarming og refleksjon å øve på å avlevere, ta imot og leike med ertepose og fiktive objekter.

Gjennom en rekke ulike medieoppdrag skal elevene som oppdragstakere skape bilder, bildesekvenser, videoklipp og lydklipp som viser minner fra deres første dag på skolen og håpene for neste skoleår, og de skal lage film og sang med kommende høsts skolestarteere som målgruppe. Oppvarming og refleksjoner er basert på kast av ertepose i sirkel, som gradvis øker i henholdsvis vanskelighetsgrad og refleksjonsnivå.

Reflektere over og prosessere innholdet fra de foregående temaene gjennom sammen å bli enige om, planlegge, øve på, gjennomføre og reflektere over en visning i et valgfritt format og for en valgfri målgruppe.

Elevene utvikler sine evner til å uttrykke seg skriftlig og muntlig på engelsk gjennom en autentisk situasjon (å kommunisere med brevvennene i Ungarn). Gjennom musikken får elevene utforske og utøve et sangrepertoar som blir til en komposisjon, samtidig som de blir kjent med uttalemønstre, engelske ord og fraser. Gjennom brevpost blir de muntlige frasene repetert og omgjort til skriftlig kunnskap. I filmoppgavene får elevene uttrykke seg fritt, skape visuelle historier og samtidig øve muntlig på engelsk, og i tekst- og filminntrykk får elevene lese og høre engelske språkmodeller og får hjelp til å forstå disse. I visuelle oppgaver får elevene omgjort inntrykk til uttrykk, både med og uten digitalt utstyr

Elevene får brev fra elever i Ungarn, der noe av informasjonen mangler, og de må bruke fantasi for å fylle inn hullene. De lager en guide-video for elevene i Ungarn, lager et verk basert på informasjon de får om skolen til brevvenn-klassen i Ungarn, og lager en løgnaktig video-introduksjon av seg selv. I tillegg rammes temaet inn av sangstrofer på engelsk og tilhørende brevskriving som refleksjon.

Å utforske følelsen: ensomhet gjennom kropp, stemme, det affektive og relasjonelle samspillet med klassekamerater gjennom oppgaver som aktiverer både observasjons, utforsknings- og skaperevne. Elevene skal reflektere rundt forskjellen på å være alene og ensom, om man kan måle ensomhet, hvilke situasjoner en kan være ensom i og hva en kan gjøre for både seg selv og andre som opplever ensomhet. Gjennom å utforske temaet ved å bruke sin egen kropp, sine sanser, og sitt samspill med andre får elevene både muligheten til å sette seg inn i andres sko», og finne løsninger på et tema som er aktuelt for dem både i samtiden og i fremtiden. Øve på å sette seg inn i andres perspektiv, uttrykke seg gjennom kropp, stemme, skriftlig og muntlig, samarbeide og løse problemer.

Temaet blir introdusert ved at elevene oppdager at noen (et ensomt troll) har vært i klasserommet deres og lagt igjen spor og et lydopptak der en skjønner at trollet er ensom, og elevene får så mulighet til å hjelpe det ensomme trollet med hvordan å ikke være ensom lengre. Deretter får de utforske teamet gjennom både kropp, stemme, ved å bruke sine egne følelser og sanser og ved å samarbeide med klassekamerater. Dette gjøres ved å snakke om temaet, erfare temaet, gjennom å utforske temaet og gjennom å skape innenfor temaet. Før de til slutt blir «eksperter» som kan hjelpe det ensomme trollet.

Bli kjent med lungenes funksjon, hvordan virus som sykdom fungerer og påvirker kroppen, og hvordan kroppens immunforsvar og vaksine beskytter kroppen. Forstå hvordan virus og immunforsvar reagerer på hverandre i kroppen gjennom lek, dans og bevegelsesaktiviteter. Virus og immunforsvar modelleres ved bruk av egne kropper og leire. I oppvarming utforskes og utøves et repertoar av dans til musikk fra samisk, rom, ungarsk og barnekultur, og elevene får eksperimentere med puls, rytme, tempo, dynamikk og form i dans.

Virus-temaet er dobbelt, og tema 15 er første del. Disse første 6 øktene setter søkelys på de 3 «hovedpersonene» i kroppens kamp mot et virus: Lungene (pustefabrikken), virusene og immunforsvaret. De siste 6 øktene er mer fleksible enn andre temaer, og de brukes til å få dypere forståelse for disse mekanismene, og ender med en visning der dynamikken mellom disse tre spilles ut i form av et spill/ rollespill/ dans.

Bli kjent med vaksine, og gå dypere inn i hvordan virus, immunforsvar og vaksine reagerer på hverandre i kroppen, gjennom å omsette erfaringer og kunnskaper fra øvelser og leker fra tema 15 til en ny kontekst: Visning. Hvordan materialet formidles, bestemmes delvis av elevene med god støtte fra de voksne. I oppvarming utforskes og utøves et repertoar av dans til musikk fra blant annet samisk, rom, ungarsk og barnekultur, og elevene får eksperimentere med puls, rytme, tempo, dynamikk og form i dans. I refleksjonen jobber elevene med å finne ut hvordan de selv best kan huske et (fysisk) materiale gjennom utforsking, prøving og feiling, og etter visningen prøver de en metode for å se hverandre med positivt blikk, og takke hverandre.

Virus-temaet er dobbelt, og tema 16 er andre del. Disse siste 6 øktene starter med et besøk fra en vaksineutvikler/forsker (lærer i rolle), som inviterer til å bli bedre kjent med vaksine, og til å lage en visning der dynamikken mellom pustefabrikk/lunger, virus, immunforsvar og vaksine spilles ut i form av lek/rollespill/dans. Elevene jobber i dette temaet frem mot en visning, der vaksineutvikleren/forsker og et publikum er til stede og ser på.

Utvikle elevenes selvtillit og evner til å finne og anvende matematiske konsepter til praktiske situasjoner og problemløsning. Dele kunnskap og innsikt med hverandre i grupper, og teste ut egne fremgangsmåter for utregning i grupper. Regne ut kostnader, forholde seg til budsjett, penger, plassere nummer i stigende/synkende rekkefølge og teste ut egne hypoteser. Fortsette trening i å lytte til og forstå engelske enkeltord, og se likhet og ulikhet mellom norsk og engelsk språk i oppvarming. Det gis mulighet for å introdusere enkel pizzastykke-brøk i refleksjonen

Elevene får et oppdrag fra en pizzakokk, som ber elevene om hjelp til å finne ut og teste hva slags pizzaer barn liker. Elevene lager pizzaer av kunstmateriell, regner ut prisen på pizzaer, lager, spiser og bedømmer egne pizzaer og lager statistikk på hvilke ingredienser barna (dem selv) liker best. I oppvarmingen bruker elevene kroppene sine, reaksjonsevne og språk (norsk og engelsk) i lek om pizza, og i de reflekterer over økta ved å ta stilling til påstander og plassere klistremerker på pizzastykker.

Reflektere over og prosessere innholdet fra de foregående temaene gjennom sammen å bli enige om, planlegge, øve på, gjennomføre og reflektere over en visning i et valgfritt format og for en valgfri målgruppe.

Bli kjent med solsystemet og bruke det til å jobbe med forståelse av solsystemet og verdensrommet. Jobbe med modeller av solsystemet i ulik målestokk, både størrelsesforhold og avstandsforhold. De lytter til og leser fakta om solsystemet. De måler, planlegger, utfører og de jobber med papir, tegning og maling i utforming av en diger sol i 2D. Leire og tråd med lim brukes som teknikk i utformingen av planeter i riktig målestokk i 3D. Gjennom en gåtur for å plassere planetene i riktig avstand til sola, erfarer de både bruk av kart, målebånd og opplever avstandene i solsystemet på egen kropp. Filosofisk samtale om universet kan legges inn der det passer

Med en filmsnutt settes barna inn i solsystemet, og de jobber med å plassere planeter, vurdere størrelser, farger og andre fakta om planetene i forhold til hverandre. De jobber på egen hånd med å lage en diger sol på 3,3 meter i diameter, de lager sola og planetene som hører til denne sola i ulike håndverksteknikker. De plasserer så planetene ute i nærområdet, i korrekt avstand til sola inne på skolen, og temaet avrundes slik lærere og kunstnere vil. De reiser på romferd i oppvarmingen, og de svarer på solsystemquiz i refleksjonen.

Undersøke hvordan det fysiske miljøet påvirker bosettingen av mennesker, få kunnskap om sammenhengen mellom natur og samfunn, undersøke hvordan mennesker levde sammen før, og hvordan mennesker ulike steder lever sammen i ulike samfunn. Samtale om bruk, funksjon og materialvalg og prøve ut ideer gjennom bygging av modeller etter kravspesifikasjon i naturen og i gjenbruksmaterialer. Utforske uteområde i nærområdet, utforske og eksperimentere med rytmer ved hjelp av gehør, og studere form ved hjelp av fotografi.

Elevene bygger habitat i naturen i eget nærområde. De lærer ferdigheter som trengs, blir bevisst sårbarheten til bygget, og lærer om naturen i nærområdet. Deretter lager de en modell av et habitat et annet sted i verden, innendørs, av naturmaterialer. De reflekterer over de ulike byggene og ulike typer sårbarhet knyttet til klima, natur og samfunn.

Lage og bruke kart for å orientere seg i kjent terreng, samtale om hvordan kart kan gi informasjon og sammenligne kart-modeller med observasjoner. Følge regler og trinnvise instruksjoner i lek og spill knyttet til koordinatsystemet, samt eksperimentere med og forklare plasseringer i koordinatsystemet. Utforske naturen i nærmiljøet, bruke klær etter vær og forhold. Undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne og andres erfaringer. Improvisere ulike former for bevegelse til ulike aktiviteter og følge opp innspill fra andre

Dette temaet handler om kart. Elevene skal lage kart over klasserom og skolens nærområde som de skal anvende i skattejakt på såkalte geocacher. Hintene gis ut fra koordinater i et rettvinklet koordinatsystem. Elevene skal bruke både egenproduserte kart og reelle kart. De vil gjøre seg er faringer med topografi, himmelretninger og målestokk, og de vil reflektere over ervervet kartkjennskap.

Utforske ulike energikilder, samtale om hva energi er. Utforske teknologiske systemer, fart og temperatur, lage modeller, finne ut hvordan de fungerer og hvordan de kobles til energi. Utforske noen sider av bærekraftig utvikling. Utforske og formidle tekster gjennom skriving av poesi, for hånd. Leke med rytmer i språket, bruke språket på kreative måter. Holde muntlige presentasjoner. Utforske og beskrive og sammenligne egenskaper ved tredimensjonale figurer. Undersøke egenskaper ved materialer og dele sanseerfaring.

Elevene blir kjent med energi gjennom å lære å lage en energi-drevet farkost og deretter lære bort denne til andre. Deretter jobber elevene med å formidle kunnskapen om energi gjennom ulike former for poesi. Både farkostene og poesien deles i fellesskap. Som oppvarming øver de på å tenke og skrive fritt om energi, og refleksjonen gir eksempler på kjappe måter å få elevene til å tenke på hva de har fått med seg fra økta, spørsmål de har, eller hvordan de har hatt det. Informasjonen gir også lærerne en pekepinn om status på det de spør om, på gruppenivå. Dette temaet legger grunnlaget for arbeidet i tema 23.

Forestille seg og beskrive framtiden gjennom tegning og modeller. Utforske, designe og lage teknologiske oppfinnelser basert på egne ideer. Utforske ulike energikilder og undersøke hvordan naturressurser kan brukes på bærekraftig måte. Prøve ut ulike ideer i gjenbruksmaterialer og gjennomføre en designprosess. Beskrive, fortelle og argumentere muntlig, i muntlig presentasjon. Øve på å avlevere og ta imot ball.

Dette temaet er en videreføring av tema 22. Elevene får et oppdrag fra forskeren/oppfinneren om å presentere energi-oppfinnelser på en ekte arena utenfor skolen i siste økt. Elevene lager skisse, deretter modell av oppfinnelsen, før de jobber med presentasjon av modellen. De får tilbakemeldinger på modell og presentasjon, utbedrer disse og til slutt presenterer elevene modellene sine.

Reflektere over og prosessere innholdet fra hele Kunsten å lære-perioden, og gi elevene et rom der de selv kan beskrive og forklare hva Kunsten å lære er og har vært for dem. Dette skal formidles for foreldre, hele skolen eller en annen litt storslått målgruppe. Resultatet kan være en utstilling, film eller visning, men resultatet bør dokumenteres slik at det blir tilgjengelig for Kunsten å lære-prosjektet i ettertid

Registrer hvilke aktiviteter (oppvarming, hovedaktivitet og refleksjon) dere velger i hver økt. I dette temaet styrer kunstner og lærer i fellesskap hvordan opplegget skal lages og gjennomføres. Innhold og form skal basere seg på elementer som er jobbet med i tema 1-23. Sett av tid til en refleksjon etter visningen, slik at uka lander godt og trygt for alle parter. Sett også av tid til oppvarming og refleksjon hver økt.