Trigger: Forsker med oppdrag

Dette skal skje:

Kunstner i rolle som forsker (lærer i rolle), som introduserer temaet og gir klassen et oppdrag.

Du trenger:

Kostymer: Forskerfrakk, skriveblokk og penn, løsskjegg/parykk/briller (noe som endrer utseendet), klassesett med forskerskilt.

Forbered i forkant:

Avtal kunstner og lærere hva som skal skje når kunstner er ute av rommet. Kunstner forbereder en forskerkarakter.

Forbered i rommet:

Slik ser rommet ut:

Klasserom

VEILEDNING:
1. Kunstneren som «Lærer i rolle»: En forsker, litt surrete type som kan veldig mye og likevel veldig lite, kommer inn i klasserommet. Forteller at hen forsker på hvordan barn lever, og hvordan familier fungerer og bor i hele verden. Nå har forskeren kommet hit til (hjemstedet), men pga Covid-19 får hen ikke kommet hjem til familiene slik som vanlig. Forskeren har ikke peiling på hvordan barn i (hjemstedet) lever, og trenger hjelp. Kan klassen hjelpe forskeren? Hvordan kan vi hjelpe? NB! Skriv ned forslagene. Disse kan brukes dag 3 og 4, i tillegg til det som passer inn dag 1,2,5 og 6. Referer da til deres forslag når ulike oppgaver gjøres!
2. Forskeren annonserer at den kommer tilbake i neste uke, og at alt elevene har av informasjon, bilder, tegninger, tekster, eksempler på hvordan de har det, og også hvordan de ser for seg at et godt hjem og et godt liv ser ut her de bor, vil bli tatt veldig varmt imot og være veldig viktige bidrag til forskningen!
3. Forskeren deler ut forskerassistent-skilt til alle, og gir notatblokk og penn til voksen – som må love å ta vare på og skrive ned alt det kloke elevene finner ut, og tar farvel.

Oppvarming: Mimeoppvarming - morgenen min

Dette skal skje:

Hver og en skal fysisk gjenskape sin morgenrutine, fra de står opp til de går ut av døra.

Du trenger:

Forbered i forkant:

Tenk ut spørsmål det er naturlig å stille for å finne de ulike morgenrutinene elevene har. Eksempler i teksten, men avpass mengde og finn egen flyt.

Forbered i rommet:

Slik ser rommet ut:

Åpent rom, evt. gymsal

VEILEDNING: 
1. Koble til forskeroppdraget. Alle barna legger seg ned på gulvet, med litt plass rundt seg slik at de ikke kommer borti hverandre. Du går rundt i rommet, og snakker rolig og tydelig. Fortell at elevene skal late som de er tilbake i senga hjemme før de skal på skolen, og at de enda ikke har stått opp. Still spørsmål om hvordan eleven sover og våkner. F.eks.: Hvordan ligger du vanligvis i senga? Hvordan blir du vekket når du skal på skolen? Hvem andre er der? 
2. Be elevene om å stå opp slik de pleier, og be dem mime alle aktivitetene, uten lyd, og at de fortsetter å høre på dine instruksjoner og spørsmål underveis. F.eks: Står du opp med en gang? Hva er det første du gjør når du er ute av senga? Pusser du tennene? Pleier du å ha god tid eller har du det travelt?
3. Led dem til alle har gått ut av døra. Når de har kommet dit kan de sette seg ned helt stille, og observere de andre til de er ferdige. 
4. Felles refleksjon: Snakk med den som sitter ved siden av deg i 2 minutter: Hva var lett og vanskelig med å se for seg og mime morgenen? Hvorfor tror dere at dere ble stilte så mange spørsmål?  Hva hadde vært annerledes dersom dere ikke hadde fått noen spørsmål, tror dere?

Refleksjon: Fysisk refleksjon - hoppende

Dette skal skje:

Gjennom å tenke over ulike påstander og vise enighet/uenighet gjennom å hoppe, reflekterer elevene over dagens økt.

Du trenger:

Forbered i forkant:

Tenk ut og noter ned 5-7 påstander som skal stilles i øvelsen.

Forbered i rommet:

Slik ser rommet ut:

Åpent rom

VEILEDNING:
Påstandene i øvelsen skal knyttes til dagens hovedaktivitet og blandes sammen med generelle påstander om familie, hjem og hverdagsliv. Varier mellom positive, nøytrale og negative påstander. Unngå påstander med rett og feil svar. Velg 5-7 påstander. Eksempler på påstander: Jeg synes barn burde få bestemme hvordan boliger skal se uti, Jeg har gjort noe jeg aldri har gjort før i dag, Jeg tenker ofte på hjemmet mitt når jeg er på skolen
1. Elevene sprer seg ut i rommet.
2. Forklar: Veileder kommer med ulike påstander som elevene skal respondere på. Hvis de er enige skal de hoppe opp og ned så høyt de klarer (froskehopp), og jo mer enige de er jo høyere må de hoppe. Hvis de er helt uenige, skal de stå i ro. Bli enige med elevene om hvordan hoppene på Helt enig, litt enig, verken eller, litt uenig, og helt uenig er.
3. Gjennomfør øvelsen med 5-7 påstander. Gi elevene 15-20 sekunder til å svare pr. påstand.
4. Etter noen viktige, overraskende eller interessante svar kan du be elevene fortelle hvorfor de svarte slik de gjorde, for å forstå hva de tenker.  

Hovedaktivitet: Utforske bolig, nabolag og hjem

Dette skal skje:

Elevene skal utforske, komme på og gjenskape ting og aktiviteter som finnes i egne og andres hjem. De skal også tegne en felles tegning av sine hjem.

Du trenger:

Bolk A: Stor papirrull, tape til å feste rullen på gulvet, fargestifter til alle, musikkspiller som kan kobles til spilleliste med rolig musikk. Kamera.
Bolk B: Lapper eller post-it i to forskjellige farger og penn. Pose. Kamera.

Forbered i forkant:

- En spilleliste med rolig musikk (Idé: kanskje musikk med hus/hjem/nabolag-tematikk?)

Forbered i rommet:

Sikre at teknikken fungerer, ha klart utstyr til bolk B.

Slik ser rommet ut:

Åpent rom

VEILEDNING :
Bolk A - VÅRT LANGE NABOLAG:
1. Vi som forsker-assistenter skal nå samarbeide om å lage en kjempestor tegning der vi samler alle stedene vi bor, på ett ark. Alle skal stille seg rundt papiret på gulvet og velge et tegneredskap (de voksne bør også være med). Gruppa begynner å tegne når musikken settes på, og når den skrus av stopper alle, for da kommer nye instruksjoner. Fortell at det kan være lurt å tenke seg om, før man begynner å tegne. Oppgaven er å tegne stedet eller stedene de bor. Sett på musikken og la gruppa tegne så lenge du ser det fungerer godt. Minst i 3-5 minutter. Når tiden er inne skrur du av musikken og alle stopper.
2. Be gruppa se på tegningene sine. Spør: “Hva er det du liker godt med stedet du bor, som gjør at du blir glad eller føler deg bra?” Tegn inn dette. Sett på musikken. Stopp.
3. Gi nytt oppdrag: “Er det noe med stedet du ikke liker? Som gjør at du blir trist eller sint eller gjør at du ikke føler deg bra?” Tegn inn dette. Sett på musikken. Stopp.
4. Nytt oppdrag: Be alle reise seg opp og bytter plass ved å gå to hjem til venstre. Kikk ned på tegningene foran deg. Se på den du har foran deg og de som er på hver side av denne, dere er nå  naboer. Sammen skal dere nå lage noe som binder der dere bor sammen. Kanskje dere vil ha en felles lekeplass? Felles trær? Eller en vei mellom hjemmene, eller et gjerde? Dere bestemmer!  Jobb først i fem minutter med naboen til høyre og så fem minutter med naboen til venstre. Gi tegn med musikken.
5. Alle reiser seg igjen og går to hjem til venstre. Kikk ned på tegningen til hele klassen. Hva mangler for at dette skal bli et hyggelig nabolag? Trær? Blomster? Biler? Veier? Leker? Søppelkasser? Farger? Himmel? Hva ser man inn i vinduene? Dere bestemmer hva som mangler. La gruppa jobbe så lenge de jobber konstruktivt. Gi tegn med musikken.
6. Filosofisk refleksjon: Be elevene gå tilbake til sitt opprinnelige hjem; hva er nytt? Kunne du tenkt deg å få det slik som det har blitt nå? Hvorfor/hvorfor ikke? Deretter (spørsmålene er eksempler):
Hva er en bolig? Hva skal til for at vi skal kunne kalle det en bolig? Kan et telt være en bolig? Hvem bestemmer hvordan boliger skal se ut, og hva slags farger de skal ha? Hvordan hadde boliger sett ut dersom barn fikk bestemme?
Refleksjonsspørsmålene og stikkordsmessige svar noteres ned, og leveres sammmen med tegningen til forskeren på dag 6.

Bolk B- HJEM-STATUER:
1. Minne om forskeroppdrag. Hva er et hjem? (sammenlign gjerne med bolig). Be elevene komme med forslag til hva som trengs for at noe skal være et hjem. (Både ting som skjer der, objekter, mennesker og abstrakte ting som kjærlighet og trygghet). Hva hører ikke til i et hjem/ hva vil vi ikke ha i et hjem (samme kategorier)? En voksen skriver opp alle forslagene, både det som trengs (på en farge) og det som ikke hører til (på annen farge), med tydelig skrift (eller elevene kan skrive selv), ett forslag pr. lapp. Putt alle forslagene i en pose.
2. Del inn klassen i grupper på 3-5. Hver gruppe trekker to lapper, leser dem og velger seg en. Oppgaven er å sammen bli til en statue av det som står på lappen.
3. La elevene få litt tid, og så teller du ned fra 10. Når du kommer til 0 må de stå musestille, som statuer.
4. Gå rundt og se på statuene. Vær strikt på at alle faktisk må stå i frys og være stille. Ikke gi respons før alle på gruppa er i frys. Ta bilde av statuene (til forskeren). Sikre at alle gruppene blir tatt bilde av. Gi kort, konstruktiv tilbakemelding på innholdet. Alle løsninger er lov. Alternative, kreative løsninger anerkjennes.
5. Løs opp statuene og ta neste lapp. Gjøres 3-6 ganger. 
Alle forslagene og bildene tas vare på, og leveres til forskeren på dag 6.